top of page
Søk
  • Forfatterens bildeReipå Knuseri

Stort (fag)alvor for Rune

Og så latterlig fort kan 2 år gå unna! Masse læring og variert og hardt arbeid – før Rune Heitmann gikk løs på 2 lange arbeidsdager med fagprøve i anleggsmaskinførerfaget. Se hvordan dét gikk…


Etter læretid med masse spenning og hardt arbeid hos Reipå Knuseri, er Rune Heitmann (20) klar for fagprøven. Hvordan det gikk, ser du i denne artikkelen!


- Javisst er jeg nervøs – jeg har jo lyst til å stå på fagprøven! Og så ble det misforståelse på dagene, så jeg fikk en hel ekstra dag der jeg gikk og gruet meg, gliser han nervøst.

For denne dagen er han i gang med fagprøven, arbeidsmauren fra Ørnes – han som tok fatt på læretiden hos Reipå Knuseri 1. juli for straks 2 år siden.

- Det er helt borti natta hvor fort tida har gått! Det har vært variert arbeid, lærerikt og spennende, oppsummerer Rune.

- Og gode penger! For ja, det er blitt mye jobb, og jobben, den må gjøres! Ikke minst i vinter, da det kom mye snø på kort tid, som måtte brøytes bort.


Klargjøre, planlegge

Men altså: fagprøve. Ny Næring tar bilder og prat med Reipå Knuseri-karen idet han legger siste hånd på verket nå i vår – fagprøven i anleggsmaskinførerfaget. Vi vet hvordan det endte, og for deg som ikke vet – les hele teksten vår…

- Oppgaven er å lage ei tomt der det også legges ei grøft ut. Først må jeg klargjøre alt utstyr, som laser, målbånd, merkepinner og selvsagt gravemaskin. Så er det å finne rette høyden i terrenget, og hvor lavt jeg må for å få rette høyde i bunnen. Dessuten skal det være fall i grøfta som går ut, og jeg må få rett skrå inne i tomta, så veggene ikke ryr ned, forklarer han.

Overfor sensor på fagprøven må Rune redegjør for hvordan han planlegger, hvordan han utfører med hensyn til helse, miljø og sikkerhet, og hvordan han behersker gravemaskinen.


Mye å lære

- Jeg har vært borti sånn type arbeid nesten hele livet, og læretida har bare gjort meg enda mer sikker på at dette er det helt rette for meg, har han fortalt oss i forkant.

På gården hos mormor og bestefar, og maskinfører-onklene Håkon og Lars som forbilder. Rune kom dermed til drømmejobben da han som lærling og arbeidsjern gled rett og lett inn i Knuseri-staben fra 2019.

- Nå har jeg lært om det meste av maskinkjøring, om arbeidsmetoder og utregninger i jobben. Det er mange i denne bedriften som kan mye forskjellig, og de er flinke til å lære bort. Se bare på denne muren som Arve hos oss har laget – dette er noe man trenger mange år med øvelse for å kunne gjøre, viser Rune oss den flott utseende molo-muren i fritidsbåthavna på Reipå.


Nå har jeg lært om det meste av maskinkjøring, om arbeidsmetoder og utregninger i jobben. Det er mange i denne bedriften som kan mye forskjellig, og de er flinke til å lære bort. Rune Heitmann

Hodebry for Rune

Men tilbake til fagprøven. Rune kan sette bort nivelleringskikkerten – nå har han stukket ut tomta på 5x5 meter, der sensorene har gitt ham en toleranse på pluss/minus 5 centimeter i høyden og pluss 10 i bredden. Fall på grøfta må være 1:100, pluss/minus 2 centimeter.

- Og så må jeg sikre hjørnene, altså finne nøyaktig tilbake til dem når det graves, og stikkene er tatt bort. Så ja, det er litt hodebry der jeg må regne og måle en del.

- Her ser du en svær stein jeg kom over, midt i tomta, og som jeg ikke får vekk. Så det tar vi i gjennomgangen etterpå, for slik er denne jobben: det oppstår nesten alltid noe uforutsett underveis, slik at man må endre på planen sin.

Ingen tvil om at Rune kan sine saker. Såpass bra at sjefen, Frank Robert Svendsgård, allerede signerte ham for fast jobb i Knuseriet på Reipå lenge før fagprøven nå i vår.

- Joda, jeg tror jeg står. Tror det har gått greit, smiler 20-åringen.


Hadde jeg hatt egen bedrift, ville jeg ansatt denne karen på dagen. Kurt-Arne Brannfjell

På lagbildet ser vi Knuseri-sjef Frank Robert Svendsgård (f.v.), Rune, sensor Torbjørn Johannessen og sensor Kurt-Arne Brannfjell.


De er superveteraner i anleggsmaskinførerfaget. Nå er de på Reipå for å se Rune Heitmann krone læretiden sin. Med bestått fagprøve.

- Jaja, ingen tvil om at han står. Og at han fikk fast jobb lenge før fagprøven, sier jo sitt! sier Kurt-Arne Brannfjell fra Bodø.

Lederen for Prøvenemnda for anleggsmaskinførerfaget i Nordre Nordland har denne dagen også med seg et annet medlem i nemnda, nemlig Torbjørn Johannessen fra Inndyr.


Som datamaskiner

De to forteller om det relativt unge anleggsmaskinførerfaget. Tidligere opererte man med såkalt yrkesbevis. Kurt-Arne (f. 1960) var selv den 14. i Norge som tok fagbrev, da dette ble innført tidlig i hans egen yrkeskarriere.

- Yrket er hevet betraktelig. Det er ordnede forhold, og lønna er bedre.

- …og maskinene i dag….det er nesten som å behandle en datamaskin. Mye er datastyrt, og anleggsmaskinføreren må mestre data godt for å kunne mestre maskinene, supplerer Torbjørn.


De brenner for jobben

Så har de testet Rune over to solide arbeidsdager. Prøven er snekret med bakgrunn i den nasjonale læreplanen for faget, og kandidaten må vise innsikt i både papirarbeidet for maskinen, vedlikeholdet som må være utført og ikke minst hensynet til helse, miljø og sikkerhet under arbeidet.

- De som har jobber i dette faget er veldig ofte folk som virkelig brenner for det – de er levende interessert i maskinene og jobben de skal gjøre. Men, disse maskinene er ikke noe leketøy, og selv om 90 prosent står på fagprøven i Norge, henger det svært høyt å få ‘bestått meget godt’ – dét er det kanskje bare 10 prosent som får, opplyser Kurt-Arne.

- Men vi så raskt at denne karen jobber meget bra og er veldig lovende. Hadde jeg selv hatt bedrift, ville jeg ansatt ham straks!

 

Tekst: Edmund Ulsnæs Foto: Edmund Ulsnæs og Synne Bakken Ulsnæs


52 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle
bottom of page