Ingen vet bedre alt arbeidet og ansvaret som ligger bak. Vi ser tilbake sammen med Knuseri-gründeren.
- Absolutt ingenting i bedriften i dag kan sammenliknes med hvordan det var før! fastslår Egil Svendsgård. Nå er det drøyt 10 år siden han for godt overlot driften og eierskapet i Reipå Knuseri AS til sønnen Frank Robert.
- Du veit, dette er ukesoppdraget mitt – noen må være støttekontakt for disse karene, gliser han over bordet, Egil Svendsgård, 70 år denne måneden.
Praten med Ny Næring tar han vinteren 2020, idet vi spanderer Månedens bedrift-kake på staben i Reipå Knuseri AS. Det var Egil som etablerte denne virksomheten, som 20-åring i 1970, og han jobbet harde og lange dager her i over 35 år, før helsa sa stopp og han trakk seg tilbake for 12 år siden.
- Men det jeg dreiv på med…..absolutt ingenting kan sammenliknes med slik det er i dag. Maskinene – du ville ikke fått en eneste mann til å sitte på det vi hadde den gangen, traktorgraver uten hytte, humrer han.
Store oppdrag
Faren til dagens leder og eier i ‘Knuseriet’, Frank Robert Svendsgård, er altså jevnlig innom på lunsjbesøk for å hilse på arbeidskarene. Sammen med kona Monica stemplet Egil ut av bedriften i 2008 – da var han 58 år, og kreftsykdommen gjorde det til et nødvendig valg å bli pensjonist. Nå ser han tilbake, sammen med Ny Næring.
- Jeg begynte for meg selv tidlig på året i 1970, men da hadde jeg allerede jobbet flere år sammen med onkelen min, Johan, i hans firma. Den første traktorgraveren kom det året, og den første knuseren i -73, minnes Egil.
Da hadde han nemlig fått et stort oppdrag for Statens vegvesen på Røst. Veiene i øysamfunnet skulle rustes opp, og Egil knuste og produserte grus.
- På den tiden var det arbeid, arbeid, arbeid – jeg var stort sett alene, og regulert arbeidstid, det visste jeg ikke hva var!
Litt overalt
Senere gikk turen til Sulitjelma, der det fortsatt unge firmaet deltok i rivingen av jernbanesporet fra Fauske, det som var blitt stengt i -72. Her fortsatte også knusing av stein til grus, for jernbanesporet ble erstattet av ny bilvei. Oppdragsgiver var fortsatt vegvesenet, som de neste årene også engasjerte Egil & Co. i veg- og tunnelbygging som gav Meløy og Gildeskål ‘fastlandsforbindelse’ til Bodø tidlig på 1980-tallet.
- Vi hadde jo også tre mobilkraner, og var litt overalt – på det meste hadde vi vel opp mot 15-20 ansatte, husker Egil.
I Meløy knuste man masse i bestefarens anlegg på Skoggreina ved Kunna, fram til bruddet på Høgseth ved Reipå ble åpnet i 1980. Underveis hadde han fått barna Frank Robert (f. 1970) og Anna Sofie (f. -72).
Må være stor
- Du tenkte aldri noen annen yrkesvei?
- Jo….etter 7-årig folkeskole på Reipå var det jo havet. Jeg var førstereisgutt på hurtigruta ‘Erling Jarl’, og var til sjøs i ett par år. Men så begynte jeg med maskinarbeid, og dét ble starten på dette firmaet.
- I dag har Reipå Knuseri om lag 20 ansatte, og en årlig omsetning på nær 40 millioner. Så du det for deg?
- Nei, det gjorde jeg ikke, men det er jo fint at det går så bra. Jeg så tendensen da Frank Robert overtok – det ble handlet inn. Men jeg skjønner det godt – skal du klare deg i denne bransjen i dag, må du ha det utstyret du trenger for å kunne henge med – hvis ikke er du fort borte.
- Men det er arbeid hele tiden og et stort ansvar å skulle holde så mange i arbeid. Jeg er vel egentlig glad jeg er pensjonist, humrer Egil Svendsgård.
Tekst og foto: Edmund Ulsnæs